Tanke for dagen – torsdag 27. august 2026
Mennesker – unge prinser sendt til jorden for å bli oppdratt
Det var en gang en ung prins som, helt fra han var liten, hadde blitt betrodd til bønder for å lære livets vanskeligheter å kjenne. Han visste ikke at han var arving til en trone, og han gikk hver dag på arbeid kledd i filler, med så vidt nok å spise. En dag, etter mange år, sender kongen, hans far, idet han mener at oppdragelsen hans var fullført, et helt følge for å hente ham og føre ham tilbake til palasset... Den unge gutten forstår ingenting, han tror at de tar feil. Men nei, man forklarer ham at han var blitt sendt til disse bøndene bare for å lære å arbeide, å leve nøkternt, å ikke ha nykker. Her er han nå, idet han ankommer palasset: man spør ham hva han ønsker til måltidet, og han ber ikke om annet enn litt brød, en løk og vann. Han vet ikke at den kongelige kokken har tilberedt kalkuner, languster og de beste vinene... Dere kan forestille dere fortsettelsen av historien. Og om jeg sier dere at dere selv alle, i deres indre, er prinser og prinsesser, sønner og døtre av Gud, og at en vakker dag vil Gud, som har betrodd dere til bønder for å bli oppdratt – det er, symbolsk, livet på jorden – høytidelig la dere hente! Ja, men på betingelse av at dere har arbeidet godt, ellers kan denne læretiden hos bøndene vare i inkarnasjoner og inkarnasjoner.
– Omraam Mikhaël Aïvanhov
